En viktig del av virksomheten ved Egge gård er produksjon av jordbærplanter, som selges til hagesentre og blomsterforretninger over hele Norge. Korona, Bounty, Sengha Sengana, Frida og Polka er noen av de mest populære sortene.
 Valg av sort
De ulike sortene har ulike egenskaper med hensyn til når bærene modnes, bærstørrelse, smak og plantens toleranse for kulde, soppsykdommer og skadedyr. For å velge hvilken sort en skal dyrke bør en legge til grunn vinterforhold (kaldt eller mildt, mye eller lite snø) og bruksformål (spisebær, syltetøy, eller begge deler). Ved å plante flere sorter med ulik modningstid, kan du forlenge jordbærsesongen med flere uker i hver ende.
Korona
Korona er den vanligste sorten i Norge, og gir etter manges mening de beste bærene: store, lyse og søte. Sorten er svak mot øyeflekk, mjøldogg og rotstokkråte, men sterkere mot gråskimmel. Korona gir større avling enn Senga Sengana, og modner 3–4 dager tidligere. Vanskelig å hamse.
Senga Sengana
Kraftig og tett plante med mange utløpere og mørkegrønne, glinsende blader. Senga Sengana modnes noen dager etter Korona, og gir mørkerøde, aromatiske bær av god kvalitet. Sorten er svært god til friskkonsum og sylting. Sorten er spesielt utsatt for gråskimmel.
Bounty
Bounty har kraftig vekst, med tykke blader og mange utløpere. Sorten gir større avling og bedre smak enn Senga Sengana. Bærene er lyse og egner seg dårlig til syltetøy, men er fine å fryse. Bounty modner sent, cirka 5 dager etter Senga Sengana. Hamsen sitter godt fast. Sorten er relativt sterk mot sykdom.
Frida
Frida er en ny, norsk sort med stor avling og svært store bær. Bæra tåler lite håndtering og transport, og passer således bra til dyrking i hagen. Sorten gir svært velsmakende bær, men bærene er lite holdbare og bør nytes friske – perfekt til dessert i innhøstingssesongen. Sorten er svak for mjøldogg.
Polka
Polka gir faste og aromatiske bær av høy kvalitet, som egner seg godt både til lagring (frysing) og som dessert. Sorten kan imidlertid gi litt dårlig farge i kokt syltetøy. Størrelsens på bærene minker utover i sesongen og på gamle felt. Polka er svak mot lærråte og mjøldogg, men er spesielt sterk mot soppangrep.
Florence
Florence modnes veldig seint, og er særlig aktuell hvis du vil holde på smaken av sommer etter at sesongen egentlig er over. Florence gir god bærstørrelse og kvalitet til friskkonsum, men er lite egnet til syltetøy.
Glima
Planta ligner Senga Sengana i voksemåte, og gir faste bær av god kvalitet. Sorten er krevende å dyrke; hvis den ikke får optimal vanntilgang blir bærene små. Sorten modner 10 dager før Senga Sengana. Sorten er sterk mot gråskimmel og mjøldogg. Bær fra Glima er spesielt godt egnet til sylting.
Zefyr
Zefyr gir gode, mørkerøde bær av samme størrelse som Senga Sengana, ofte kamforma med litt løs konsistens. Avlingen modner svært tidlig og tåler vinterkulda godt, hvilket gjør at den er spesielt populær i Nord-Norge. Sorten er svært utsatt for mjøldogg, men sterkere mot gråskimmel.
Dyrkingsveiledning
En jordbærplante kan produsere bær i flere år. Planta formerer seg vegetativt, det vil si at ut fra planta vokser det ut utløpere eller stiklinger som danner grunnlaget for en ny plante.
Når og hvor kan du plante
Jordbærplantene kan plantes i kjøkkenhagen, i blomsterkasser/ampler eller i enkle blomsterpotter. Plantene bør plantes ut så raskt som mulig etter innkjøp.
Jordbær kan plantes hele sommersesongen, fra tidlig om våren til langt ut i august. Et jordbærfelt har størst avling de første årene etter planting. Deretter vil bærstørrelsen bli mindre og mindre for hvert år. Det er vanlig å fornye plantene etter tre sesonger.
Skal du erstatte gamle planter med nye, eller utvide antallet jordbærplanter, bør du finne et nytt, friskt areal. Du kan eventuelt fjerne alle plantene om høsten og plante nye om våren. Med dette unngår du at ulike soppsykdommer eller skadedyr fra de gamle jordbærplantene smitter over på de nye plantene.
Før planting
Sørg for at arealet du skal plante i er mest mulig fritt for ugress før du planter. Ugress stjeler lys, vann og næring, så mye ugress gir færre og mindre bær. Før planting bør jorda være luftig og godt fuktet. Dette oppnås ved å opparbeide jorda med plog, jordfres eller spade. Vann ved behov.
Planting
Fyll kassene eller pottene med ny og frisk torv (blomsterjord). Vann jorda før du planter. Det bør være cirka 25 cm mellom hver plante. Pakk godt med jord rundt plantene. Jordbærplanter trives best på lune, varme og lyse steder.
Hvis du planter i kasse, ampel eller potte, er det viktig at blomsterklasene ikke knekker over kanten når planten får blomster og senere bær.
Ved planting på flat mark bør du lage opphøyde driller, cirka 25 cm høye og en meter brede. Opphøyde driller gir bedre jordtemperatur og letter innhøsting.
Dekke
Ved å dekke drillene med plast holder du ugress nede, skaper bedre vekstforhold og hindrer jordsøl på bærene. Du kan velge mellom sort jordbærplast (hel folie), eller en kraftigere vevd plastduk som Mypex. Vevd duk er dyrere, men lar vann trenge igjennom. Det gjør det mye enklere å vanne plantene. Vevd duk er også sterkere og kan brukes flere ganger.
Plast eller duk festes ved å grave over jord langs kantene. Før planting lager du ett hull i dekket for hver plante. Hull-diameter: 5-7 cm, planteavstand: ca 25 cm. Plant dobbeltrader på brede driller, enkeltrader på smalere driller.
Åpen åker, drill eller flat mark
Planting i åpen jord, på drill eller flat mark, gjør plantearbeidet enklere og rimeligere, men krever større innsats mot ugress. I stedet for plastdekke kan du bruke organiske dekkemidler som halm, sagflis og bark.
Dekke mellom rader
Jorda mellom planterader kan dekkes med halm, flis eller bark. Det gir et rent og trivelig miljø, reduserer ugressmengden og gjør at jorda holder bedre på fuktighet.
Vanning
Nye planter trenger mye vann, spesielt i varmt og tørt vær. Gi små mengder vann flere ganger daglig, spesielt de første dagene. Senere er det viktig at plantene har jevn tilgang på vann.
Gjødsling
Jordbær krever lite næring. Behovet for gjødsling avhenger av jordtype og nedbørsmengde. Gjødsling bør skje så tidlig som mulig om våren, eventuelt rett etter høsting.
Tung jord med mye leire og silt er næringsrik, men lettere jordarter med mye sand inneholder mindre næringsstoffer. Da bør du tilføre kompost, husdyrgjødsel eller kunstgjødsel.
Dekkes planteradene med plastfolie eller duk, blander du gjødsel i jorda før radene dekkes. Bruk 3 til 5 kg gjødsel per 100m2. Ved planting i blomsterkasser eller potter, er det enklest å bruke ferdig gjødslet blomsterjord og deretter bruke blomstergjødsel.
Skadeinsekter og sopp
Jordbærplanter angrises ofte av ulike mikroorganismer (planteskadegjørere) som forstyrrer veksten, ødelegger bærene og reduserer avlingen. Med enkle tiltak kan slike angrep forebygges og reduseres.
Jordbærplanter i god vekst er mer motstandsdyktige, og vil derfor ta mindre skade av angrep. Med andre ord er god tilgang på vann, næring og lys forebyggende plantevern. I tillegg er det viktig å unngå forhold som fremmer spredning, formering og angrep av de ulike planteskadegjørerne.
Viktige forebyggende tiltak
I utgangspunktet er jordbærplanter som nye frie for planteskadegjørere.
Vekstskifte: Forny plantene med jevne mellomrom (3-4 år). Velg et nytt areal når du skal fornye plantene, dvs. ikke plant direkte i det gamle arealet. Ideelt bør man ha to arealer å veksle mellom, med ny planting hvert 3. år.
Luftig åker: God avstand mellom plantene skaper et luftig og tørt miljø i jordbæråkeren. Flere soppsykdommer trives best i fuktige omgivelser.
Luking: Ugress konkurrerer med jordbærplantene om vann, næring og lys, og kan være vertsplanter for ulike planteskadegjørere.
Hygiene og renhold: Fjern gamle blader så tidlig på våren. Jordbærplanter feller ikke bladene om høsten, og skadedyr overvintrer gjerne i gammelt bladverk.
Modning
Jordbær modnes over en lang periode. For å få riktig farge og smak, må plantene får rikelig med sollys. Røde, godt modne bær smaker best.
Vinterdekking
Mange sorter jordbærplanter er følsomme for frost, spesielt ved kalde vintrer med lite snø. Jordbærfeltet kan beskyttes mot frosten med et lag av halm eller fiberduk. Dette skaper et mer stabilt vinterklima for plantene. Ved dyrking i blomsterkasser eller potter er faren for vinterskade enda større. Det enkleste er å flytte plantene inn om vinteren, for eksempel i boden eller kjelleren.
|
